Medlemmer i farta – Beate Rosvoll Eidissen

Vi har snakket med Beate Rosvoll Eidissen; ernæringsfaglig medarbeider for NKS Kløveråsen, et utrednings- og kompetansesenter for personer med demens.

 

BeateHvilken utdannelse har du?

Jeg har bachelor i ernæring fra Bjørknes Høyskole og har i ettertid tatt videreutdanning i diabetesbehandling og diabetesomsorg, folkehelse og ernæring ved Nord Universitet. Etter dette tok jeg en mastergrad i samfunnsvitenskap med fordypning i sosialt arbeid, hvor jeg har skrevet om sosiale medier og kroppsfokus.

 

 

Hvordan du fikk jobben på NKS Kløveråsen?

Det ble søkt etter noen med helsefaglig bakgrunn, og da jeg så potensialet for å kunne jobbe med ernæring der søkte jeg og fikk jobben.

Hva er dine arbeidsoppgaver?

Jeg jobber primært med undervisning innenfor demensfaget hvor også ernæring er inkludert. Jeg er også koordinator for hukommelsesteamene i Nordland fylke. Jeg har innarbeidet rutiner på ernæringsscreening og bruk av ernæringsjournal på klinisk avdeling. Jeg blir også involvert dersom noen av pasientene har spesifikke matallergier hvor øvrig personell trenger litt oppfriskning i hvilken mat de kan spise. Jeg sørger for å implementere ernæring selv ut fra det som kan og bør gjøres og prøver å få inn flere oppdrag som går på ernæring.

Var det noen der med ernæringsbakgrunn før du begynte, og vet du om de hadde tenkt på å ansette noen med ernæringskompetanse?

Jeg ble ikke ansatt primært på grunn av min ernæringskompetanse, så de hadde nok ikke planer om å ansette noen med den bakgrunnen. Det var heller ingen med den bakgrunnen der fra før. Det var jeg som så potensialet til å bruke min kompetanse i stillingen som ble utlyst.

Det er uenighet i fagmiljøet om hvilken kompetanse som er nødvendig for å utføre slikt arbeid du beskriver, og noen mener at kun kliniske ernæringsfysiologer (KEF) er kvalifiserte. Hva er dine tanker om det, ut fra din erfaring? 

Det er ikke nødvendig med klinisk kompetanse for å jobbe på den måten jeg gjør. Jeg jobber jo lite opp mot pasienter. Det gjør sykepleierne, mens jeg er den som står for kompetanseheving innenfor ernæring. For å jobbe med rutiner for screening er vi med bachelor i ernæring godt egnet. Dessverre møter jeg en del fordommer hvor mange mener at det er KEF’ene som bør gjøre denne typen jobb. Nå jobber jeg i spesialisthelsetjenesten, men i primærhelsetjenesten er det et enormt behov for fokus på ernæring hos eldre og spesielt personer med demens. Både hjemmetjeneste og sykehjem skal ha rutiner for screening og oppfølging innenfor ernæringsfeltet.  Dette er jo et fagfelt vi dessverre vet det mangler mye på. Kommuner bør investere i å ansette personer med ernæringsfaglig bakgrunn som kan følge opp disse områdene i kommunen både når det gjelder hjemmetjeneste og sykehjem, men også innenfor rusomsorgen og blant utviklingshemmede, for å nevne noen forsømte grupper med tanke på ernæringsarbeid.

Har du god kompetanse til å takle de problemstillinger du støter på, og hvilke tilbakemeldinger får du?

Jeg føler jeg har god kompetanse til denne typen jobb. Det som møter meg «ute» er at jeg med min bakgrunn ser på ting på en helt annen måte enn de med sykepleierutdanning. Begge profesjonene er viktige for å oppnå en helthetlig helsetjeneste, og jeg håper vi med bachelor i ernæring får mer innpass etter hvert.

Enkelte personer med ikke-klinisk ernæringskompetanse mener fortsatt at en manglende entydig tittel hindrer dem i å få jobb. Har du en kommentar til dette?

Tittelen «ernæringsfysiolog» gir oss ikke lettere jobb, det er den manglende anerkjennelsen av vår kompetanse som ødelegger. KEFene og vi med annen utdannelse har jo ulik kompetanse; der de jobber klinisk med å behandle syke personer, er vi andre mer samfunnsrettet og har fokus på forebygging. Slik utfyller vi hverandre. Vi hadde kommet langt dersom vi kunne sett på hverandre som ressurser og heller jobbet sammen. Det er synd at det ikke er tilrettelagt for et bedre samarbeid mellom KEFer og personer med annen ernæringskompetanse.

 

Det jeg liker best med jobben min er at jeg ser det er stort behov for fokus på ernæring innenfor eldre og ernæring. Det er ikke så mange som jobber med det per i dag og jeg er en av de få som har god kompetanse innenfor feltet. Jeg håper at jeg kan bidra mer både i kommune og på nasjonalt plan med å videreutvikle kompetansen her. Ellers liker jeg å undervise, noe som er en stor del av jobben min. Jeg har flere medspillere utenfor arbeidsstedet mitt. I Bodø er vi et ganske stort nettverk innenfor ernæring, og jeg synes vi er flinke til å bruke hverandre. Når det er sagt skulle det vært opprettet flere stillinger i kommunene hvor det fokuseres på forebyggende ernæringsarbeid.

Nyhetsarkiv